Skrevet av Morten Engervik, 28. april 2022
Disse spørsmålene og svarene kan være anvendelig for studenter på JUS5512 ved UiO, JUS251-2-A og JUS251-2-B ved UiB, JUR3614 ved UiT, for arbeidstakere og arbeidsgivere som ønsker å lære om kollektiv arbeidsrett eller praktiserende advokater som vil lære eller repetere grunnleggende kollektiv arbeidsrett.
Svarene gjør ikke uttømmende rede for alle unntak og nyanser som kan oppstå ved de ulike spørsmålene.
Bildekilde: https://fagbladet.no/nyheter/streiken-er-over–dette-ble-resultatet-6.91.953142.d9a1384354
Spørsmål: Hvorfor har vi et skille mellom kollektiv arbeidsrett og individuell arbeidsrett?
Svar: Vi har et skille mellom kollektiv arbeidsrett og individuell arbeidsrett av pedagogiske hensyn. Det er enklere å lære hver av delene hver for seg i stedet for begge på likt. Ved løsningen av et arbeidsrettslig spørsmål i det virkelige liv, må du som rettsanvender alltid vurdere om problemstillingen har elementer av kollektiv og/eller individuell arbeidsrett.
Spørsmål: Kan du forklare hva som er forholdet mellom interessetvister og arbeidskamp?
Svar: Det er kun ved interessetvister at arbeidskamp er tillat, jf. arbeidstvistloven § 8 (2). Rettstvister er ikke lovlig å løse ved arbeidskamp.
Spørsmål: Fiskefabrikken AS er uorganisert og arbeidstakerne ved Fiskefabrikken AS er uorganisert. Kan arbeidstakerne streike?
Svar: Ja, arbeidstakerne ved Fiskefabrikken AS kan streike selv om de ikke er organisert i en fagforening. Men arbeidstakerne må oppfylle en rekke vilkår for å gjennomføre en streik lovlig. Det første arbeidstakerne må gjøre er å gå sammen minst to personer for å danne en fagforening. Arbeidstvistloven § 1 c definerer fagforening slik:
enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere
Arbeidstvistloven § 1 bokstav j sier at en interessetvist kan dreie seg om opprettelse av helt nye tariffavtaler, slik som er saken ved Fiskefabrikken AS, eller ved revisjon av allerede eksisterende tariffavtaler:
tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.
Det siste spørsmålet er hvilke vilkår som må være oppfylt for at arbeidstakerne kan gå til streik ved Fiskefabrikken AS. Vilkårene følger av arbeidstvistloven § 8 (2):
Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt.
Spørsmål: Hva er forskjellen på et hovedoppgjør og et mellomoppgjør?
Svar:
Spørsmål: Hva er frontfagsmodellen?
Svar: Frontfagsmodellen er et sentralt prinsipp innenfor norsk kollektiv arbeidsrett og lønnsdannelsen. Modellen sikrer at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor (frontfagene) legger føringer for lønnsveksten i resten av arbeidsmarkedet.
Spørsmål: Arbeidstakerne ved Fiskefabrikken AS fremmer et krav overfor arbeidsgiver om opprettelse av en tariffavtale. Er det en plikt for arbeidsgiver å møte arbeidstakerne til forhandlinger om kravet til opprettelse av en tariffavtale?
Svar: Nei, arbeidsgiver har ingen plikt til å møte arbeidstakerne til forhandlinger. Arbeidstvistloven § 3 første setning sier kun at arbeidstakerne kan fremme et krav overfor Fiskefabrikken AS. Bestemmelsen sier med andre ord ingenting om en plikt for arbeidsgiver til å møte i forhandlinger om kravet til opprettelse av ny tariffavtale. På den andre siden, så sier arbeidstvistloven § 3 siste setning at dersom arbeidsgiver ved Fiskefabrikken AS ikke møter til forhandlinger, så “kan streik eller lockout iverksettes når de vilkår som fremgår av §§ 18 og 25 er oppfylt.”
Spørsmål: Hva er en overenskomst?
Svar: Overenskomstene utfyller de individuelle arbeidsavtalene. Du kan se for deg at overenskomstene står over de individuelle arbeidsavtalene og innholdet fra overenskomstene flyter ned i de individuelle arbeidsavtalene. Kartonasjeoverenskomsten § 2 første ledd bestemmer eksempelvis følgende angående arbeidstid:
Den ordinære effektive arbeidstid er 37,5 timer per uke og fordeles per
dag etter overenskomst i de forskjellige bedrifter, dog således at den
legges mellom kl. 07.00 og kl. 18.00. I arbeidstiden er ikke innbefattet
spisetider.
Spørsmål: Er det lov å streike uten å gjennomføre mekling før streiken iverksettes?
Svar: Ja, det er lov å sette i gang en streik uten å ha gjennomført mekling (“meklet”) hos riksmekleren. Arbeidstvistloven § 8 (2) sier at:
Interessetvist må ikke søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt. Gjelder interessetvisten revisjon av tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt.
Arbeidstvistloven § 18 (1) sier at:
Streik eller lockout må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet, jf. §§ 16 og 17.
Bestemmelsen sier altså at streik aldri kan settes i gang før fire virkedager etter riksmekleren har mottatt melding […]. Det er altså ikke et krav for å sette i gang streiken at partene har møtt opp hos riksmekleren og satt seg rundt bordet for å forhandle om tariffkravet.
Det finnes imidlertid et unntak i arbeidstvistloven § 19 som sier at:
Når riksmekleren har fått melding om eller på annen måte er blitt kjent med at forhandlinger ikke er innledet eller er brutt, jf. § 16, skal riksmekleren midlertidig forby partene å iverksette streik eller lockout som kan medføre skade for allmenne interesser, inntil mekling etter dette kapitlet er avsluttet.
Bestemmelsen pålegger altså partene et forbud mot å iverksette arbeidskamp frem til meklingen er avsluttet hvis arbeidskampen “kan medføre skade for allmenne interesser”
Spørsmål: Det er startet mekling mellom Fiskefabrikken AS og fagforeningen Lakselusa om et tariffkrav i en interessetvist. Hvem av partene har rett til å avslutte meklingen?
Svar: Begge partene har som hovedregel rett til å avslutte meklingen. Arbeidstvistloven § 25 (1) sier at:
Hver av partene kan kreve meklingen avsluttet når det har gått ti dager etter at forbudet mot streik eller lockout ble nedlagt etter § 19 første ledd. Dette gjelder ikke hvis vedkommende part ved fravær eller på annen måte ikke har medvirket til meklingen.
Spørsmål: Hva er streikebryteri?
Svar: Når arbeidere som ikke er tatt ut i streik, utfører arbeid som skulle vært utført av de arbeidstakerne som er tatt ut i streik, så står vi overfor streikebryteri. Eksempelvis så kan arbeidsgiver leie inn arbeidstakere for å utføre arbeid som skulle vært utført av arbeidstakerne som er tatt ut i streik.
Spørsmål: Hva er legaldefinisjonen av streikebryteri?
Svar: Det finnes ingen legaldefinisjon av streikebryteri.
Spørsmål: I hvilken grad påvirkes arbeidstakerne som står utenfor en streik av at det pågår en streik på arbeidsplassen?
Svar: Utgangspunktet er at arbeidsplikten til arbeidstakerne som står utenfor streiken ikke påvirkes av den pågående streiken. Det betyr med andre ord at en arbeidstaker som står utenfor streiken, skal stille på jobb som normalt – og arbeidstakerne som står utenfor streiken skal utføre sine normale arbeidsoppgaver. Hvis dette innebærer å utføre arbeidsoppgaver som også var utført av arbeidstakere som er tatt ut i streik, så medfører ikke det streikebryteri. Dette henger blant annet samme med at streiken er ikke et forhold som påvirker arbeidsplikten for arbeidstakerne som står utenfor streiken, jf. Rt. 1927 s. 296.
Spørsmål: Hva er forskjellen på en interessetvist og en rettstvist? Og hva er betydningen av om en tvist klassifiseres som det ene eller det andre?
Svar: Det er to hovedtyper av tvister mellom arbeidstakere og arbeidsgivere innenfor kollektiv arbeidsrett: interessetvister og rettstvister. Disse to typene tvister skiller seg fra hverandre basert på hva de omhandler og hvordan de løses.
Legaldefinisjonen av interessetvist står i arbeidstvistloven § 1 bokstav j:
«tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.»
En interessetvist oppstår når arbeidsgivere og arbeidstakere, representert av deres fagforeninger, forhandler om lønns- og arbeidsvilkår, men ikke klarer å bli enige om innholdet i enten ny kollektivavtale eller endringer i en eksisterende avtale. Interessetvister dreier seg om hvilke rettigheter og plikter partene skal ha i fremtiden og er ofte knyttet til forhandlinger om lønn, arbeidstid, pensjon, ferie og andre arbeidsforhold. Løsning av interessetvister kan innebære mekling mellom partene. Hvis meklingen ikke fører frem, kan arbeidstakerne velge å gå til streik, mens arbeidsgiverne kan velge å iverksette en lockout.
Legaldefinisjonen av en rettstvist står i arbeidstvistloven § 1 bokstav i:
«tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale.»
En rettstvist oppstår når det er uenighet om gyldigheten, tolkning, forståelse eller anvendelse av en eksisterende kollektivavtale. Rettstvister dreier seg om hvilke rettigheter og plikter partene allerede har i henhold til tariffavtalen, og hvordan disse skal tolkes og anvendes i en konkret situasjon. Rettstvister løses vanligvis ved at partene først forsøker å løse tvisten gjennom forhandlinger. Hvis partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for Arbeidsretten, som er en særdomstol som behandler tvister i kollektiv arbeidsrett i Norge.
Spørsmål: Hva er individuell ettervirkning? Og hva er betydningen av individuell ettervirkning for det individuelle arbeidsforholdet?
Svar: Individuell ettervirkning er et utslag av tariffavtalens normerende virkning. Tariffavtalens normerende virkning er at tariffbestemmelsene blir en del av den individuelle arbeidsavtalen. Utslaget er at tariffbestemmelser som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen, opphører ikke automatisk når tariffavtalen gjør det, jf. HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet, se spesielt avsnitt 112. Den generelle regelen er at disse bestemmelsene fortsetter å gjelde som individuelle arbeidsavtalebestemmelser, selv om den opprinnelige tariffavtalen har utløpt.
Spørsmål: Hva er tariffavtalens ettervirkning med hjemmel i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd?
Svar: Når en tariffavtale sies opp etter arbeidstvistloven § 5, så faller ikke tariffavtalens virkninger bort på utløpsdagen. Tariffavtalens ettervirkning ved interessetvist fungerer slik at selv om en tariffavtale sies opp etter arbeidstvistloven § 5, så gjelder likevel tariffavtalen frem til det er iverksatt interessetvist i arbeidskonflikten/interessetvisten. Betydningen er blant annet at styrkeforholdet ikke skifter ved utløpet av tariffavtalen.
Spørsmål: Hva er en sympatiaksjon?
Svar: En sympatiaksjon er en type arbeidskamp for å vise støtte for en annen lovlig arbeidskonflikt/interessetvist. En sympatiaksjon iverksettes altså ikke for å fremtvinge en løsning i sitt eget tarifforhold, men et annet tarifforhold. Utgangspunktet er at den alminnelige fredsplikten i et tarifforhold ikke utgjør et hinder for å iverksette sympatiaksjoner, se eksempelvis hovedavtalen mellom LO og NHO § 3-6 nr. 1 som gir uttrykk for dette prinsippet:
Bestemmelsene om fredsplikt i tariffavtalene innskrenker ikke bedriftenes eller arbeidstakernes rett til å delta i en arbeidsstans som blir satt i verk til støtte for annen lovlig konflikt, når samtykke er gitt av NHO eller LO. Før samtykke blir gitt, skal det forhandles mellom disse organisasjonene om utvidelse av hovedkonflikten. Forhandlingsmøte skal være holdt innen 4 dager etter at det er reist krav om det
Spørsmål: En gruppe arbeidstakere ved Fiskefabrikken AS ønsker å vise sin støtte for streiken som pågår ved Kyllingfabrikken ASA. Hvordan må de gå frem for å iverksette en lovlig sympatiaksjon?
Svar: Utgangspunktet er at arbeidstvistlovens regler om hvordan man skal gå frem for å iverksette en alminnelig arbeidskamp får anvendelse også ved sympatiaksjoner, se arbeidstvistloven § 8 (2). Det innebærer at de som ønsker å iverksette en sympatiaksjon ved Fiskefabrikken AS må gi plassoppsigelse og sende melding til riksmekleren.
Spørsmål: Hva er en demonstrasjonsaksjon/politisk streik?
Svar: Det er en type protestaksjon for å gi uttrykk for sitt syn på et bestemt spørsmål, eksempelvis et politisk spørsmål. Den alminnelige fredsplikten i et tarifforhold setter ikke et hinder for å gjennomføre en lovlig demonstrasjonsaksjon. Forutsetningen for en lovlig demonstrasjonsaksjon er at den ikke må gjennomføres for å fremtvinge en løsning i eget tarifforhold. Det er også oppstilt et krav om forholdsmessighet mellom aksjonen og hvordan virksomheten negativt påvirkes av aksjonen, se ARD-2016-1. Hovedavtalen mellom LO og NHO krever også at en demonstrasjonsaksjon må forhåndsvarsles, se § 3-14 (3):
Politiske demonstrasjonsaksjoner skal forhåndsvarsles. Den som oppfordrer til aksjonen skal så tidlig som omstendighetene tillater varsle tariffmotparten, og dessuten sørge for varsling av aktuelle tillitsvalgte og bedrifter. Varslet skal angi tidspunktet for aksjonen, dens bakgrunn og forventede varighet. Siktemålet med forhåndsvarselet og eventuell etterfølgende drøfting er å gi berørte parter tid og anledning til å innrette seg slik at aksjonen ikke griper inn i virksomhetenes ordinære drift i større grad enn nødvendig.
Spørsmål: Hva menes med tariffavtalens normerende virkning? Og hvor i arbeidstvistloven kommer dette til uttrykk?
Svar: Tariffavtalens normerende virkning er helt i kjernen av funksjonen med tariffavtaler. Den normerende virkningen til en tariffavtalen betyr at tariffavtalens bestemmelser for arbeids- og lønnsvilkårene blir til en del av den individuelle arbeidsavtalen. For å sikre den tariffavtalens normerende virkning regulerer arbeidstvistloven § 6 at:
Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.
Spørsmål: Det kan sies å være fem hovedkategorier av ufravikelighetsvirkninger. Hva er de?
Svar:
1) Motstrid mellom det som er avtalt i tariffavtale og en individuell arbeidsavtale, som begge parter er bundet av, er ugyldig, se arbeidstvistloven § 6.
2) Hvis en bestemmelse i underordnet tariffavtale strider mot overordnet tariffavtale, så er det bestemmelsen i den overordnede tariffavtalen som gjelder.
3) Hvis tariffbundet arbeidsgiver inngår individuell arbeidsavtale med uorganisert/utenforstående arbeidstaker innenfor tariffavtalens virkeområde, så plikter arbeidsgiver å gi tilsvarende vilkår til den utenforstående. Dersom det avtales bestemmelser i den individuelle arbeidsavtalen med den utenforstående arbeidstakeren, så har arbeidsgiveren begått et tariffbrudd. I det tilfellet vil bestemmelsen i den individuelle arbeidsavtalen være bindende og arbeidsgiver kan ikke ensidig endre den individuelle arbeidsavtalen. Spørsmålet er hvordan tariffbruddet kan repareres.
4) Arbeidsgiver som inngår tariffavtale med en fagforening som ikke er bundet av den samme tariffavtalen (utenforstående fagforening), så plikter arbeidsgiver å gi de samme vilkårene til den utenforstående fagforeningen.
5) Hvis en tariffbundet fagforening inngår tariffavtale med uorganisert arbeidsgiver, så plikter ikke fagforeningen å kreve at vilkårene i tariffavtalen får samme bestemmelser/innhold/vilkår som tariffavtalen som fagforeningen er bundet av fra før av.
Spørsmål: Hvordan vil du definere et tariffbrudd?
Svar: Det alminnelige avtalerettslige utgangspunktet er at avtaler skal holdes. Det samme gjelder for tariffavtaler. Hvis en tariffavtale ikke oppfylles etter sitt innhold, så foreligger det et tariffbrudd. Spørsmålet er hvordan tariffbruddet skal repareres, eventuelt hvilke sanksjoner et tariffbrudd kan møtes med.
Spørsmål: Kan en dom eller kjennelse fra Arbeidsretten ankes til Høyesterett?
Svar: Hovedregelen er at dommer eller kjennelser fra Arbeidsretten ikke kan ankes til Høyesterett, se arbeidstvistloven § 59 (1):
Arbeidsrettens dommer og kjennelser som ikke kan ankes etter tredje eller fjerde ledd, er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer.
Unntaksvis kan en dom fra Arbeidsretten ankes til Høyesterett hvis på grunnlag av at saken ikke hører inn under Arbeidsrettens domsmyndighet etter arbeidstvistloven § 34, se arbeidstvistloven § 59 (3):
En dom kan ankes til Høyesterett til oppheving på det grunnlaget at saken ikke hører under Arbeidsrettens domsmyndighet
Enda et unntak følger av arbeidstvistloven § 59 (4):
Den som ikke er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar etter §§ 60 og 62.
JusBoost 