Kollektiv arbeidsrett på 9 minutter

Innledning

Arbeidsretten består av en «individuell» del og en «kollektiv» del. Dette skillet er bare for å gjøre læringen enklere. I det virkelige livet, så må du ta hensyn til begge delene for å fastlegge rettigheter og plikter.

Den individuelle delen handler om rettsforholdet mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver (sjefen din). For å regulere rettsforholdet mellom dere to, så inngår dere en arbeidsavtale:

Tariffavtalen

I den kollektive delen av arbeidsretten så handler det blant annet om fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og tariffavtaler. Ordet «kollektiv» gir assosiasjoner til et fellesskap. Den kollektive arbeidsretten handler om rettsforholdet mellom det fellesskapet som skal ivareta arbeidstakernes interesser: fagforeningen, og det fellesskapet som skal ivareta arbeidsgivernes interesser: arbeidsgiverforeningen. For å regulere rettsforholdet mellom fagforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen så inngår de en tariffavtale. Og nå er du plutselig i kjernen av den kollektive arbeidsretten:

Tariffavtalen er en spesiell avtale. Husker du fellesskapet jeg nettopp snakket om? Fagforeningens medlemmer er individuelle arbeidstakere, slik som du som leser denne boken. Er du medlem av en fagforening? Hvis du ikke er det, så kalles du for “uorganisert” eller “utenforstående”. Arbeidsgiverorganisasjonens medlemmer er de enkelte bedriftene som ansetter arbeidstakere, slik som eksempelvis Rema 1000 eller Universitetet i Oslo. Rettsforholdet ser da slik ut:

Som nevnt, så er tariffavtalen en spesiell type avtale. Det alminnelige avtalerettslige utgangspunktet er at en avtale kun har rettsvirkninger overfor avtalepartene og ikke tredjemenn. Overført til tariffavtaler betyr dette at tariffavtalen kun binder LO og NHO, og ikke deres medlemmer. Men her kommer unntaket: tariffavtaler binder både tariffpartene (LO og NHO) og deres medlemmer (Peder, Marte, Rema 1000 og UiO).

Hele poenget med tariffavtaler er å fremforhandle arbeids- og lønnsvilkår på vegne av mange folk og bedrifter på en gang. Arbeids- og lønnsvilkårene som følger av tariffavtalen, blir derfor en del av den individuelle arbeidsavtalen. Dette omtales som tariffavtalens normerende virkning. Du kan se for deg at arbeids- og lønnsvilkårene fra tariffavtalen flyter nedover i den individuelle arbeidsavtalen:

For at dette opplegget skal fungere, så bestemmer arbeidstvistloven § 6 at:

«Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.»

Betydningen av arbeidstvistloven § 6 er at individuelle arbeidsavtaler som strider med den overordnede tariffavtalen er ugyldige. Hvis tariffavtalen sier at timelønnen er 200 kroner og den individuelle arbeidsavtalen sier at timelønnen er 150 kroner, hva tror du rettsvirkningen er?

Rettstvister og interessetvister

Innenfor den kollektive arbeidsretten er det to kategorier av tvister som kan oppstå: rettstvister og interessetvister. Det sentrale poenget er at det er kun interessetvister som kan møtes med arbeidskamp, eksempelvis streik. Dersom arbeidstakerne streiker på grunn av en rettstvist, så er det en ulovlig streik. En rettstvist må enten partene løse selv eller la saken gå for Arbeidsretten.

Ved Storevik Smelteverk AS er medlemmene i fagforeningen og arbeidsgiver uenige i hvordan de skal tolke en bestemmelse i tariffavtalen som sier at: «På spesielt tunge dager kan arbeiderne bestille pizza med rømmedressing til lønsj». Partene er rykende uenig i tolkningen av «tunge dager». Dette er en rettstvist, jf. arbeidstvistloven § 1 i. Det finnes en særdomstol for å behandle rettstvister: Arbeidsretten, jf. arbeidstvistloven § 34. Poenget du må få tak på her og nå er at det er helt utelukket for arbeidstakerne i Storevik Smelteverk AS å møte tolkningstvisten (rettstvisten) med en streik eller annen arbeidskamp.

Ett år senere var det duket for ny tvist hos Storevik Smelteverk AS. Denne gangen dreide det seg om at arbeidstakerne ønsket seg mer lønn i forbindelse med revisjonen av tariffavtalen. Dette er en interessetvist, jf. arbeidstvistloven § 1 bokstav j. Poenget nå er at denne typen tvist kan møtes med eksempelvis streik. Og motsatt: så kan ikke Arbeidsretten løse en interessetvist, se arbeidstvistloven § 34 (1). Før arbeiderne i Storevik Smelteverk AS kan starte en eventuell streik, så må vilkårene i arbeidstvistloven §§ 18 og 25 være oppfylt, jf. arbeidstvistloven § 8 (2).

Tariffavtalens rettsvirkninger

Når det inngås en tariffavtale så oppstår det flere rettsvirkninger. Dette er spørsmål knyttet til det som kalles bundethet.

Spørsmålene som oppstår er blant annet:

• Hvem er bundet?
  • Det avtalerettslige utgangspunktet er at avtalen kun binder partene. Altså ikke tredjeparter. Tariffavtalen binder både tariffpartene og medlemmene. Dette omtales som tariffavtalens normative virkning.
• Hvordan oppstår bundetheten?
  • Det avtalerettslige utgangspunktet er formfrihet og en alminnelig bindingsvurdering for å vurdere om en avtale er sluttet. Men tariffavtaler har krav til skriftlighet og innenfor tariffretten er det tradisjon for å innta bestemmelser som sier når tariffavtalen skal tre i kraft («gjøre gjeldende»-bestemmelser.)
• Hvor lenge varer bundetheten?
  • Tariffavtaler er tidsbestemte avtaler. Arbeidstvistloven § 5 (1) er deklaratorisk, og hvis partene ikke har avtalt en varighet, så gjelder lovens ordning på 3 år.
  • Tariffavtaler må sies opp. Hvis ikke tariffavtalen forlenges, så forlenges den med ett år, jf. arbeidstvistloven § 5 (3).
  • Tariffavtaler har også rettsvirkninger etter at de formelt har sluttet å virke: ettervirkninger. Det finnes to kategorier ettervirkninger.
    • 1) Tariffavtalens ettervirkning ved interessetvist, jf. arbeidstvistloven § 8 (3). Ettervirkningsperioden for tariffavtaler ved interessetvist er i perioden fra interessetvist oppstår til arbeidskamp iverksettes.
    • 2) Individuell ettervirkning. Tariffavtalens normative virkning gjør at arbeids- og lønnsvilkår som har blitt til en del av den individuelle arbeidsavtalen ikke bare automatisk faller bort dersom tariffavtalen opphører.
      • Her kan det oppstå en nyanse: i) den gamle tariffavtalen faller bort og blir ikke erstattet av ny ii) den gamle tariffavtalen blir erstattet av ny.
• Hva er innholdet i bundetheten?
  • Dette er et spørsmål om tariffavtalens ufravikelighetsvirkninger. Det er fem hovedkategorier av ufravikelighetsvirkninger:
    • 1) Begge parter er tariffbundet og avtaler noe som strider mot tariffavtalen = ugyldighet, jf. arbeidstvistloven § 6. Betydning: tariffavtalens bestemmelse som gjelder. Tariffavtalens bestemmelser trer i stedet for det som er avtalt i den individuelle avtalen.
    • 2) Underordnet tariffavtale strider mot overordnet tariffavtale = overordnet som gjelder.
    • 3) Arbeidsgiver er tariffbundet og avtaler noe som strider mot tariffavtalen med utenforstående arbeidstaker (innenfor saklig virkeområde til tariffavtalen) = tariffbrudd
      • Den underliggende avtalen/klausulen er ikke ugyldig. Spørsmålet er så hvordan tariffbruddet kan repareres.
    • 4) Arbeidsgiver er tariffbundet og inngår tariffavtale med en annen fagforening som ikke er bundet av tariffavtalen = arbeidsgiver plikter å inngå tariffavtale med den utenforstående fagforeningen med samme innhold.
    • 5) Fagforening som er tariffbundet inngår tariffavtale med uorganisert arbeidsgiver. Fagforeningen har ikke en plikt til at tariffavtalen får det samme innholdet som tariffavtalen fagforeningen allerede er bundet av.

Ettervirkning

Det alminnelige avtalerettslige utgangspunktet er at avtalens virkninger slutter umiddelbart når avtalen opphører. Slik er det ikke for tariffavtaler. Dette omtales som ettervirkning. Det er to ulike former for ettervirkning som er viktig å holde fra hverandre.

1. Tariffavtalens ettervirkning ved interessetvister: når en tariffavtale sies opp etter arbeidstvistloven § 5 så fortsetter tariffavtalens virkninger selv etter den har løpt ut, jf. arbeidstvistloven § 8 (3). Tariffavtalens ettervirkning ved interessetvister gjelder helt frem til det iverksettes arbeidskamp i interessetvisten.
2. Individuell ettervirkning: må sees i sammenheng med tariffavtalens normerende virkning – altså at tariffavtalens bestemmelser blir til en del av den individuelle arbeidsavtalen. Når tariffavtalen slutter å virke, så viskes ikke bare disse bestemmelsene automatisk ut av den individuelle arbeidsavtalen, jf. HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet, se spesielt avsnitt 112.