Utgangspunkt til besvær

Jeg har det siste året på jusstudiet blitt ganske opphengt i ordet «utgangspunktet». I enhver drøftelse jeg skriver forsøker jeg å finne utgangspunktet. Hvorfor gjør jeg det? For det første gjør Høyesterett det, og da må jo jeg også gjøre det. Men for det andre så gir unntakene mye mer mening når hovedregelen er fastlagt. For da blir det alltid et spørsmål om hva som skal til for at unntaket skal gjøre seg gjeldende. Og dette gir jo overbevisningskraft. Men denne evige søken etter utgangspunktet har hatt konsekvenser. En dag jeg hørte på radioen kom sangen «Jeg bruker ikke kondom» av artisten MARS på. Og det gikk opp for meg at også andre litterære sjangere har omfavnet utgangspunktet som et naturlig startsted for sin overbevisningskraft. Artisten stadfester uttrykkelig hovedregelen som at «jeg bruker ikke kondom», og unntaksvis «hvis jeg bruker, jeg bruker magnum». Artisten gir ingen veiledning for hvilke momenter som skal gå inn i vurderingen av når unntaket gjør seg gjeldende. Men det må følge av alminnelige rimelighetsbetraktninger at tilgangen på magnumkondomer, arten av samleiet og tidselementet kan virke inn i vurderingen. Utover den rettslige vurderingen av hvorvidt det er hovedregelen eller unntaket som kommer til anvendelse i en konkret vurdering, har utgangspunktet i denne sammenhengen en interessant side til det praktiske livet ved et forestående samleie. Ikke bare repeteres utgangspunktet om at artisten ikke bruker kondom ved flere anledninger, men det fremgår også av ordlyden at vedkommende ikke brukte det i fjor. I tillegg er det verdt å merke seg at artisten bare «[v]il ligge med noen». Det er av det som her er nevnt, vanskelig for motparten å bli hørt med at det forestående samleiet ikke kan komme på tale med bakgrunn i manglende kondom. Og dersom kondom foreligger, følger det av unntaket at vedkommende kun anvender typen «magnum».