Hvor var du da den konstitusjonelle sedvanen festet seg?

Jeg lurer på om vi står midt oppi en historisk begivenhet. Jeg lurer på om vi nettopp har vært vitne til at en konstitusjonell sedvane har festet seg.

Bakgrunn

Når regjeringen vil inngå en traktat som er av «særlig stor viktighet», må Stortinget gi sitt samtykke etter simpelt flertall, jf. Grl. § 26 annet ledd.

Når regjeringen vil inngå en traktat som overfører grunnlovsmyndighet til en internasjonal sammenslutning, må Stortinget gi sitt samtykke etter kvalifisert flertall, jf. Grl. § 115.

Midt imellom disse bestemmelsene har det utviklet seg en lære om «lite inngripende myndighetsoverføring[1]». Læren går ut på at dersom det kun er snakk om «lite inngripende myndighetsoverføring», så kan Stortinget slutte seg til dette ved simpelt flertall etter Grl. § 26 annet ledd. Men denne læren har ikke støtte i ordlyden i Grunnloven.

Lovavdelingen

Vår kjære Lovavdeling i Justis- og beredskapsdepartementet har konkludert med at gjennomføringen av EUs fjerde jernbanepakke innebærer en «lite inngripende myndighetsoverføring».

Kult, ikke sant?

Når vi studenter spør de store oraklene på studiet om hva som skal til for at en konstitusjonell sedvane oppstår, får vi ofte svar i retning av «ensartet praksis», «lang tid» «opinio juris» (hva nå enn det er), «reelle hensyn» som fornuft, godhet og en alminnelig rettsoppfatning.

Vi er i dag alle enige om at året 1884 markerer overgangen til parlamentarisme i Norge. Kanskje er vi alle enige i fremtiden om at året 2020 var da den konstitusjonelle sedvaneregelen om «lite inngripende myndi… herregud så langt det er å skrive, festet seg? Nei, vent, året 2020 handlet om Corona. Nei, Trump.

Her er Lovavdelingens redegjørelse for problemstillingen:


[1] Carl August Fleischer, 1963.